DKL103 - Lokalt planarbeid

Øvingsoppgave 1:

Kva rolle har eigentleg læreren når det gjelder å integrere IKT i undervisninga? Kva reelle valmoglegheiter har han/ho i høve til skulen si oppgåve i samfunnet?

Kva rolle har skoleleiinga når det gjelder å integrere IKT i undervisninga? Korleis bør rollefordelinga vere i dette arbeidet?

I utgangspunktet har læreren en stor rolle i dette bildet, det er læreren som formidler kunnskapen, også når det gjelder å bruke IKT i det pedagogiske arbeidet. Vi vet også at når det ikke finnes noen belønning for å ta i bruk IKT, blir det sjelden gjort. I alle fall vil det da ta veldig lang tid.

Skolen burde oppfordre alle lærere å ta i bruke IKT og påskjønne de som virkelig legger sjelen sin i å lykkes nettopp med dette arbeidet. Det er ingen hemmelighet at dette tar masse ekstra tid.

Skoleledelsen er jokeren i denne prosessen, å innføre IKT på en rask og effektiv måte. Phillipa Lee mener at hele 70 % kan legges på ledelsen på skolen.

Skoleledelsen må ta initiativet og drive dette igjennom med en praktisk gjennomførbar plan på innføring av IKT og ta i bruk IKT i pedagogisk sammenheng.

DKL103 - Digital kompetanse, hvor står vi?

Øvingsoppgave 1:

LK06 gir retningslinjer for bruk av digitale verkty i skulen. Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen definerer omgrepet digital kompetanse.

1a)Er det skildnad i definisjonene deira, eller seier dei ein og same ting på ulike måter?

1b)Kva meiner du omgrepet digital kompetanse må romme?

"Stortingsmelding 30, Kultur for læring, ga følgende forklaring på digital kompetanse:

Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKTferdigheter omfatter å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (UFD, 2003)"

Dette er utgangspunktet for det vi må legge til grunn for våre læreplaner. Dette er ikke bare grunnleggende ferdigheter, det er mye mer.

Krumsvik har delt dette opp i 4 prosesser: Basal IKT-ferdigheter, Pedagogiskdidaktisk IKT-skjønn, Læringsstrategier/metakognisjon og Digital danning.

Øvingsoppgave 2:

I leksjon 1 i dette delemnet ble det oppfordret til å lese rapporten Digital skole hver dag.

2.1 Ta utgangspunkt i samandraget og epilogen i denne rapporten.

2.2 Les Program for digital kompetanse (2004 - 2008) Posthumt.

Gjer refleksjoner rundt oppdraget, visjonen og resultatet. Korleis står det til i dag i forhold til digital kompetanse i skulen?

Til dømes: Har ein nådd måla?, Kva har ein evt kome i mål med?, Kva gjenstår evt framleis?, Korleis kjem ein vidare - trur de?

(Tips ITU Monitor 2009. Bruk gjerne didaktiske relasjonsmodell.)

DKL103 - Oppgave 3 til 3.samling - LMS ut?

1. I hvilken grad egner typiske LMS seg i forhold til det å forberede unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena?

LMS egner seg greit i forhold til å "forberede" unge lærende. Men det er viktig å lære elevene at man kan bruke andre verktøy også. I LMS'ene er det forsåvidt gode muligheter for forskjellige ting, men enkeltstående nettapplikasjoner kan være enklere og bruke og kanske er bedre i funksjonalitet. Men som en portal inn i IKT-verdenen er LMS viktig, både for elever og lærere.

2. Betyr det at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene?

Om dette betyr at vi kan/bør hive ut LMS fra skolene? Både ja og nei. Om en vurderer ja-siden, er det begrensninger i utstrekning og tilgang utenfra som kan tilsi en mer åpen løsning. Det betyr kanskje at LMS har for sterke begrensninger på nettopp det.

Om en vurderer nei-siden, er det trygghet og oversikt som kanskje er de viktigste faktorer. Trygghet på at det bare er de som har blitt gitt tilgang som har tilgang. Fra et lærer ståsted er det også trygt å vite at de forelesninger som er lagt ut, ikke spres for alle vinder.

Konklusjonen må bli at for å komme igang, å bli trygg i bruken av IKT, er LMS en trygg og god begynnelse. Neste fase kan være å utforske de etter hvert mange og gode gratis nettleserbaserte og klient baserte programvarer som finnes der ute.

DKL103 - Oppgave 1 til 3. samling - Lærerenes holdninger

Oppgave 1 til 3.samling DKL103

"LMS i fremtidens læringsmiljø" er sist utkomen rapport med forsking kring LMS si rolle/potensiale i den digitale skulen. I desse dagar er det på trappene ei ny grunnskulelærarutdanning som skal tre i kraft frå hausten 2010. Med bakgrunn i innhaldet i ITU Monitor 2007 og "det digitale kompetansehjulet" til Søby (2007):Gjer dykk opp ei meining om lærarutdanninga si oppgåve i høve til å integrere digitale verkty i skulen.

Korleis kan lærarutdanninga påverke utviklinga? Prøv å ver litt konkret.

I følge ITU viser det seg at når lærere bruker IKT, vil dette også smitte positivt over på elevene i bruken av IKT. Som lærer er vi forpliktet å bruke digitale verktøy i alle fag, og derfor burde det vært en naturlig del av lærerutdannelsen. Hvordan kan vi forvente å utdanne digitalt kompentente lærere om vi ikke har integrert IKT i lærerutdannelsen? Obligatorisk bruk av LMS i lærerutdannelsen kan være en måte å påvirke utviklinga i forhold til bruk av digitale verktøy skolen.

Kvifor har/har ikkje lærarutdanninga eit ansvar her?

Lærerutdanninga må følge samfunnsutviklinga.

I lærerutdanningen må man fra dag en følge tankegangen i LK06, der bruk av digitale verktøy er den femte grunnleggende ferdigheten.

Korleis bør dette påverke innhaldet i den nye grunnlærarutdanninga?

Obligatorisk bruk av LMS.Obligatorisk opplæring i ulike digitale verktøy.

DKL101 - Hvilke hensyn må vi ta når vi publiserer?

Vi publiserer mer og mer av privat informasjon ute på Internett. Hvilke regler gjelder og hvordan kan vi være sikker på at vi holder oss innenfor de lovlige grenser. Det er ikke enkelt dette!

Er du fotografen er det enklere, men igjen må motivet vurderes. Er det kunstverk hvor noen eier rettighetene, eller er det barn som kan bli gjenkjent osv.

Er det dine barn kan du publisere bilde om de er under 15 år. Er de over må det innhentes tillatelse. Om bildet finnes på en privat hjemmeside kan andre da bruke bildet? Nei, er det fornuftige svaret her. I utgangspunktet skal det innhentes tillatelse. Unntatt er, hvor det står klart og tydelig at det kan brukes fritt av alle.

Er det godt nok å legge inn en hyperlink i bildet, er det på en måte en tillatelse? Mitt svar her er nei, men det kan hjelpe da du forteller hvor du har hentet det.

Bruk av bilder på Internett er vanskelig, både rettsmessig og personvernmessig. I de fleste tilfeller skiller en her mellom Intranett, hvor alle som har tilgang må logge seg på, og Internett som er åpent for alle. I denne sammenheng er det det åpne Internett som kan være vanskelig.

Det er også spørsmål om det er riktig å legge ut skattelistene. Hva er hensikten og hvordan det kan misbrukes er spørsmål mange stiller seg. Hensikten er vel at vi skal ha et åpent samfunn hvor vi "passer på hverandre", på en måte. Den uheldige siden er at noen kan utnytte dette i personlig vinnings hensikt.

DKL101 - Bruk av lyd i en pedagogisk sammenheng

I de aller fleste pedagogiske situasjoner er det den skriftlige besvarelsen som blir vurdert. Det utvidede tekstbegrepet gir grunnlag for også å benytte andre former for besvarelse, som i dette tilfelle, lyd.

Lyd er utfordrende og vil passe best på små eller kortere besvarelser da det er vanskelig å være detaljert. En annen utfordring når en skal benytte lyd er at det er vanskelig å finne et stille sted. Da kan det komme stemmer eller annet inn på opptaket som kan forstyrre innholdet.

Litt rart også at lyd skaper så store utfordringer, vi bruker lyd daglig i samtaler hvor vi overfører informasjon.

Oppgaven som jeg leverte inn er jeg forsåvidt fornøyd med, men den virker kunstig i mine fag, annet enn å vise at studentene kan levere en lydfil med informasjon (noe vi ikke har tid til).

Hvilke merverdi kan vi legge i det? Kunnskaper i bruk av lyd, eller formidle informasjon som lyd, vil være en merverdi i bruk av digitale medier.

I noen sammenhenger, som utvikling av språk, lytte på et "lydklipp og svare" og den type bruk av lyd vil helt klart gi en merverdi i læreprosessen, spesielt sammen med digitale mapper som vi benytter. Det å kunne forbedre sitt arbeid over tid, er en av flere fordeler med digital portefølje. Alle innleveringer kan forbedres underveis, om veileder tillater det.

I min praksis som faglærer og digitale mapper, har jeg foreløpig benyttet refleksjonsnotat hvor studentene tar med refleksjonsnotat over sin forståelse/utvikling til den individuelle mappesamtalen.

Å lære programmet Audacity var som det er når en skal lære et nytt program, å finne logikken i hvor en kan finne de forskjellige verktøy/menyvalg. Ikke alt var like logisk, men å jobbe med de filene som var lagt ut var en grei læring.

DKL103 - Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokumenter krever?

Utviklingen av IKT i norske skoler har nok gått senere enn forventet. Opplæring av lærere er også med på å forsinke denne prosessen.

Hvor skulle vi vært i 2009? Jo, et mål var at skolene skulle tatt i bruk digitale mapper. Har alle skoler gjort det? På min skole er det langt i fra alle som benytter digitale mapper.

Vi er noen få som har brukt LMS og elektronisk mappevurdering siden 2005. Utviklingen går sakte og den enkleste forklaring på det er at ledelsen ikke har noen handlingsplan eller belønning for de som bruker det. Ledelsen bryr seg ikke om lærerne tar det i bruk eller ikke. Det får ingen konsekvenser å ikke gjøre det.

ITU Monitor 2009 viser at antall datamaskiner øker i skolen, det er bra. Lærere som benytter datamaskinen aktivt øker også og det er også bra. Med andre ord vi er på rett vei. Men, noe som ikke kommer frem i slike undersøkelser er eksamensformen, ledelsens holdning, osv, osv.

Når det gjelder lærernes ønsker om å benytte IKT i undervisningen kan nok den være rimelig tilbakeholden. Det er flere som mener det ikke behøves noen utvikling i skolen, tavle, kritt, papir og penn er det som trengs, fortsatt. Hvorfor skal de måtte lære noe de ikke ønsker å lære siden det ikke får noen konsekvenser?

Da er vi over på ledelsen. Hvorfor er ledelsen ofte så tilbakeholden på dette punkt? Kan det være at de rett og slett ikke vet bedre?

Som skoleeier vet jeg hva jeg ville gjort, det er å stille krav! Jeg ville bare hatt de motiverte og de beste lærerne! Her tror jeg skoleeiere har en jobb å gjøre. Spesielt med å få eksamensordningen på høyde med den undervisningsmetodene som benyttes i dag.

Våre studenter og elever skal vise i praktisk handling at de har tilegnet seg digital kompetanse og kunnskaper i hvordan det kan brukes i praktisk arbeid. Derfor har vi en sluttevaluering som blir kalt eksamen som skal gjenspeile også den kunnskapen. Ikke bare det faglige innholdet. Det er vanskelig å vise i praktisk handling på et papir.

__________________________________________

ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Internett]. Tilgjengelig fra:

http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned

07.11.2009]

DKL101 - Digitale tekster, plagiat og hvilke utfordringer skolen står overfor i denne sammenheng 2

Temaet digitale tekster og plagiering er oppe jevnlig. Det virker som enkelte lærere og ledere bare ser fusk, fusk og atter fusk når noe skal gjøres digitalt.

Når hele undervisningen foregår digitalt, forelesninger via projektor og innleveringer elektronisk via innleveringsmapper i LMS, er det merkelig at eksamen skal foregå på papir og blyant. Da mener jeg og noen få, at også eksamen skal gjenspeile de metoder som har vært brukt i undervisningen. Personlig mener jeg at ledelsen/eksamenskontoret på høyskoler og fagskoler må skjerpe seg og følge med i timen!

Hva er poenget i å innføre IKT når selve eksamen ikke skal gjenspeile at de mestrer å bruke det? Det er jo der de skal vise at de mestrer det digitale mediet, kritisk til kilder de finner, osv, osv.

Det å fuske, eller plagiere andre sitt arbeid, er tydeligvis den største trusselen. Nå har vi som har fylket som skoleeier, tilgang til Ephorus via fronter, som gir oss muligheter til å sjekke alle innleveringer opp i mot hva som finnes på nettet, i andre elektroniske mapper på fronter eller andre LMSer.

Kravet til at også eksamen skal gjenspeile den prosessen de har benyttet bør være en selvfølge. Når det gjelder tidsavgrenset eksamen, eller prøver, er jeg usikker på om er riktig når en ellers benytter mappevurdering. Da bør også eksamen være mappevurdering.

DKL101 - Det utvidede tekstbegrepet 1

Begrepet tekst er i dag utvidet. Aktive hyperlinker blir benyttet i større utstrekning nå. Denne type linker kan benyttes både internt i et dokument og eksternt, til andre dokumenter eller web-sider.

Eksempel på hypertekst har vi her: Hva er hypertekst? klikk her.

Her er eksempel på elevarbeid fra en blogg som ligger på nettet: http://ekrehagen.no/elevarbeid/

Her er eksempel på læringsressurser i naturfag: http://www.naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html

Her er et annet eksempel på læringsressurser for lærere og foreldre: http://nysgjerrigper.no/temaer/laeringsressurser

Det finnes mange linker der ute og antallet er stigende.

Et dokument i dag er ikke nødvendigvis et statisk dokument. Ved å benytte html, vil en kunne trekke inn mer informasjon i en side, noe som vil gjøre den mer omfattende. Om en kjenner innholdet i linken kan en velge ikke å klikke på den, noe som er vanskelig i en ren tekstside. Det nærmeste er kanskje fotnoter.

Jeg benytter personlig denne type linker i mine forelesninger. Det som alltid er et spennende moment, spesielt når det er en tid siden sist den var brukt, er om linken(e) fortsatt er aktive. Det vil si, at den siden du linker opp fortsatt finnes og kan åpnes.

Når det gjelder innleveringer fra mine studenter, ber jeg de om å vurdere html-linker om det forsterker, eller forbedrer innholdet i oppgaven. Samtidig påpeker jeg at alle linker må være tatt med i litteraturlisten. Det er typisk i dag da en alltid sitter på nett når en evaluerer besvarelser, alt ligger på LMS.

Jeg har referert mye til Wiki her, men det er normalt ikke akademisk riktig og jeg gjør det her for enkelhets skyld.

DKL101 - Øvingsoppgave regneark

Et regneark kan brukes til mye. Det kan blant annet brukes til å løse mindre, enkle kalkyler, til kompliserte beregninger med aktive koblinger til flere regneark. Dette er mye brukt og jeg har også brukt Lotus 1-2-3.

I den perioden vi brukte karaktervurderinger brukte jeg regneark for å regne ut poenger, prosenter og forslag til karakter. Etter mappevurderingens inntok, har jeg ikke behov for utregning av karakterer lengre. Studenten vet meget godt hva arbeidet er verdt. Nå benytter jeg

regneark bare til utregning av større formler, eller kalkyler med flere variabler.

I grunnleggende opplæring av IKT, ligger vanligvis også opplæring i bruk av regneark.

Her er en kalkyle for husbyggere: http://byggesiden.net/downloads/kalkyle.xls

Mine studenter på fagskolen lærer bruk av regneark som en del av den grunnleggende opplæringen i IKT. Mange kjenner også regneark fra tidligere og det brukes i undervisningen som et verktøy for å presentere grafer og/eller presentere større begregninger.