Studie DKL

søndag 25. april 2010

DKL104 - Design

I denne leksjonen skal vi se nærmere på selve designet av en webside. Hva er det som gjør at vi liker en side/misliker en side?

Vurdering av websider
Jeg har sett en del websider og kan umiddelbart si følgende om en god og tiltalende side:

1. Den må være intuitiv og tiltalende/innbydende for meg som bruker.
2. Den må enkelt gi meg informasjon om hvordan finne frem
3. Innholdet må være oppdatert!

De sidene som ikke er tiltalende er de:

1. Menyene er ikke lette å finne.
2. Mangler en profil/stil og dermed ikke er intuitiv i sin oppbygging.
3. Farger er brukt til nærmest å skremme folk bort.

Målgruppe for min blogg og YouTube
Min blogg har klart en enkel layout, lite farger. Innholdet er tiltenkt likeverdige, altså lærere og andre voksne med samme interesser.

YouTube er en enkel side hvor en får en oversikt over de mest populære filmene. Layouten er enkel og det er lett å søke frem filmer etter tittel. Layoutmessig vil den nå flest mulig, både yngre og eldre brukere siden den er nøytral i fargebruk og design.

Gode råd
Horton & Lynch har samlet sammen en liste med gode råd, som du finner her. I mitt tilfelle vil jeg i første omgang tenke på følgende:
1. Plasser meg selv i bakgrunnen
2. Ikke overless siden med muligheter
3. Enkel og lett å finne frem

Forskjell på accessabiliity(tilgjengelighet) og usability?
Det er klart at tilgjengelighet forteller noe om hvem som kan finne siden. Vi har personer i samfunnet som er svaksynte men som vil ha nytte av siden. Dette står tydelig i ot.prp.nr.44 som vi finner på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets side.

Usability forteller noe om brukervennligheten på siden, hvor enkelt det er å finne det du søker.

Universalt design (universal usability)
Norsk designråd mener det er viktig å benytte et universelt design. Dette er begrunnet med at det stadig blir flere eldre i samfunnet samtidig som mer og mer av tjenestene som måtte oppsøkes på et kontor, finnes bare på en webside.

Design bok/webside
Horton har tanker om at når en lager en bok er det mange ting som må tas stilling til. Format, størrelse, skrifttype, linjelengde osv. Dette for å møte flest mulig som mulige lesere/kjøpere av boken.

Hvor mye av dette tar vi hensyn til når vi lager en webside?
Akkurat nå føler jeg at overgangen fra bok til webside må være en veldig glidende overgang. Det må det kanskje om vi skal få flest mulig over på en webside. Det vi ser er at vi nærmest finner alle varianter av skrifttyper, størrelser og linjelengder. I tillegg kan en også finne andre farger enn de tradisjonelle svart skrift og hvit bakgrunn.
En funksjon som vi har på en webside som vi ikke har i en bok, er at websiden kan inneholde oppdatert informasjon.

Cromascope
Når en benytter flere farger kan det være greit at en lærer noe om hvilke farger en bør bruke sammen. Natinal Color System har flere forslag om dette tema.


Bruke link på bilder
Det er frarådet å bruke bilder som inneholder linker. Denne type linker er ikke lette å se da en først må føre musen over bildet for å sjekke om det er noen link der. Alternativt kan det stå i klartekst i teksten at linken er på bildet. Linker i teksten er heller ikke bra for leserytmen. Linker har en en annen tekstfarge og da bryter det leserytmen. I alle tilfeller bør linken åpne et nytt vindu.

The web offers a one-size-fits-all solution to text documents
Er det virkelig slik? Det som er sikkert er at leseren ikke har mye innvirkning på teksten i dokumentet. Det vi kan gjøre som leser, er å øke den eller minke den i det dokumentet en leser.

Forkorte lang tekst
I regnearket Excel har vi kolonner som går loddrett og rader som går vannrett. Husk kort overskrift på kolonner. Kolonnebredde kan justeres. Den kan endres ved å plassere pekeren mellom to celler øverst i kolonnen og dra vannrett.

DKL104 - Skypestudio

I denne oppgaven skulle vi sette opp et Skypestudio. Det vil si at gruppen skal ha et møte/debatt/intervju på Skype innenfor et forhåndsdefinert tema. Det hele blir tatt opp ved hjelp av Pamela som er en tilleggsfunksjon i Skype. Resultatet av opptaket legges i Dropbox i mp3-format og deles med de andre i gruppen. Nå kan hver enkelt laste ned lydfilen og redigere den i Audacity.

Gruppen har gjennomført podcastoppgaven, men da benyttet vi lydstudio i Volda.

Vi benytter Skype til de aller fleste møter og vet også at utstyret hos de forskjellige i gruppen ikke nødvendigvis er av samme gode kvalitet. Det andre vi erfarer er at de aller fleste har ADSL-modem forbindelse som har en lavere oppstrømshastighet og trådløsforbindelse til datamaskinen som ikke alltid er god. Resultatet er deler av ord som blir borte, skurring og dårlig kontakt lyder, berøring av mikrofon osv. Med andre ord, ikke godt nok til å benyttes som grunnlag for en lydfil som skal redigeres. Men å vite om muligheten er greit å vite.

Jeg har installert Pamela og gjort opptak og det virket helt greit.

Som en utvidelse av denne kan det legges på et bakgrunnsspor med musikk i Audacity. I stille partier kan en da fade opp musikken og fade den ned igjen når noen snakker. Under samtalen vil da musikken ligge som en rolig bakgrunnsmusikk. I Audacity kan en legge på så mange lydspor en måtte ønske og fade og panorere lyden mellom høyre og venstre side, om en velger å ta opp i stereo, helt uavhengig av hverandre.

lørdag 24. april 2010

DKL104 - Prosjekt podcast

Før en setter i gang med en produksjon av for eksempel en podcast må en først snevre inn selve temaet som skal produseres. Det er kanskje den største jobben. Vi kan først begynne med å avgrense temaet. Deretter kan en avgrense til en bestemt målgruppe. Videre kan en avgrense formålet med podcasten og sjanger- og stilavgrensning.
Om denne prosessen har gått greit sitter en igjen med en realistisk målrettet podcast.

Tematisk kan det være et tema innen DKL som sosiale medier. Målgruppen kan være elever i ungdomsskolen. Formålet kan være en opplysende podcast. Sjanger seriøs og forelesningsstil.

Da har vi en podcast om temaet sosiale medier for elever i ungdomsskolen. Podcasten skal være opplysende, seriøs og basert på forelesningsstil.

Nå begynner jobben med å fylle inn informasjon og hvor lang den skal være. Det er viktig nå at en benytter et stille rom uten etterklang. Benytt retningsbestemt mikrofon og ta opp flere opptak slik at det er mulig å redigere eller om nødvendig, justere i ettertid.

DKL104 - Medieproduksjon

Artikler og refleksjon
Etter å ha lest kapitlene i pensumboka Mediedanning og mediepedagogikk; Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? av Svein Østerud og Mot medielysleksiens tidsalder? av Solikki Vetteranta har jeg følgende tanker:
Det synes klart at det er store motsetninger i hvordan en skal oppfatte barn og medier i forhold til skolen og undervisning. I mitt hode er det vanskelig å se for seg barn i forskjellige medieverden, en privat og en helt annen på skolen. Skal skolen lykkes fremover i denne verden hvor nye medier og muligheter presser på, må skolen også bevege inn på barns mediearena. Bare på denne måten kan skolen benytte barns forståelse og ønsker om å være sosiale og samtidig lærende.

Barn som lærer i dette perspektiv vil ikke se motsetninger mellom skole og privat medie bruk. På denne måten vil vi som lærere møte de hjemme på egen arena og vår oppgave blir i større grad å veilede de i riktig retning, både faglig, oppførselsmessig og sosialt.

Det er heller ingen hemmelighet at dette har utviklet nye mobbearenaer som vi som skole og lærere må være beviste på. Det er skolen som i første rekke må ta tak i denne uheldige utviklingen. Skolen må daglig jobbe med oppførsel, væremåter og respekt overfor andre, i den sosiale arena.

Om skolen, som vi ofte hører, ikke engang har maskiner til alle elevene, blir det en håpløs oppgave for lærerne. De vil måtte fortsett i sin kjente verden uten mulighet til å møte elevene i den sosiale arena hvor lærerne burde være et naturlig midtpunkt på skolen.

Hva har vi lært i DKL104 studiet om dette?

Det er helt klart at de mediene vi har vært innom innen lyd, avis og video vil gi muligheter som vil fremme aktiviteten nettopp i den sosiale medieverden. Deling av bilder og filmer, kommentere, blogge og videre, burde være naturlige aktiviteter på en skole i 2010.

Artikler og refleksjon
Med utgangspunkt i de to kapitlelene i pensumboka Mediedanning og mediepedagogikk;
Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? av Svein Østerud, og Mot
mediedysleksiens tidsalder? av Solikki Vettenranta, skriv et blogginnlegg i studiebloggen
din der du kommenterer en av artiklene, begge, eller setter dem opp mot hverandre.
Ideelt sett kobler du i din refleksjon inn tanker og forventninger til DKL104-emnet. Du
kan gjerne også trekke inn andre relevante kilder.

DKL104 - Mediehensyn

I utgangspunktet kan alt materiell andre har produsert benyttes av andre, men det er en betingelse vi ikke kan omgås: Du må ha tillatelse! Når en benytter andre sine produksjoner som bilde, filmer eller annet, må en altså innhente tillatelse.
Når en selv produserer materielle må personvernet være i fokus. Om en tar bilder/film av personer hvor ansiktene er synlige og igjenkjennbare, skal det innhentes tillatelse, om en ønsker å offentliggjøre bildene/filmen. I private albumer gjelder ikke disse reglene.

Jeg kan altså ikke bruke bilder jeg finner av barn hvor ansiktene er igjenkjennbare, uten tillatelse av foreldrene. En må altså være forsiktig med å offentliggjøre materielle, innholdet må vurderes kritisk. Er det virkelig nødvendig? Hvorfor må det gjøres? Kan en mindre personlige fokusering gjøre samme nytte? Dette er spørsmål en bør stille seg før en eventuell publisering.

Dette gjelder i like stor grad om jeg tar bilder av mine elever. Ingen bilder/filmer kan offentliggjøres uten at foreldrene er kontaktet og gitt sitt samtykke.

Unntak finner vi når en nyhet skal publiseres. Åndsverkslovens paragraf 45c gir her ganske bestemte føringer når en kan benytte bilder i en nyhetssituasjon.

Generelt må gjelde: Vær varsom!


DKL102 - Digital arena

Er det riktig å sette likhetstegn mellom lettere og kulere skole?
Det er stor enighet om at læringsprosessen blir oppfattet som mindre strevsom om en har det hyggelig. Med denne bakgrunn tror jeg at et læremiljø som er kulere også vil fremme læring på en bedre måte. Men, er det det samme som å si at en reduserer nivået i læringen?
Dette studiet bygger på at studentene, som er lærere, ønsker bedre forståelse og kunnskap om bruk av den digitale kunnskapen i en pedagogisk sammenheng. Bruk av digitale medier er ikke ukjent for elevene vi skal undervise, snarere er det kanskje der de føler seg mest hjemme om en sammenligner det med en ordinær tradisjonell undervisningssituasjon.
Ut i fra dette vil jeg mene at det kan bety tvert i mot. Læreprosessen blir mer effektiv og elevene vil dermed lærer mer på den samme tid.

Geotagging
Dette er en mulighet som gir mulighet til å påføre den eksakte geografiske posisjon på bilder og filmer, som viser helt eksakt hvor de er tatt. Spesielt i Google maps og Google Earth kan en da laste opp bilder som er geotagget. Andre vil da kunne se bilder/filmer som er tatt på det stedet de ønsker å besøke, for eksempel. Det er mulighet å laste opp bilder uten geotagging, men da benytter en et program som leser posisjonen eksakt hvor du plasserer bildet/filmen i kartet. Andre har den informasjonen allerede i filen, typisk kmz-filer, da kan de lastes opp og blir automatisk plassert riktig i kartet.

Google nettsted
Vi har benyttet Google nettsted i forbindelse med mappeoppgave M2. Her er linken til den siden: https://sites.google.com/a/ga.hivolda.no/3-kontinent-paa-30-dager/home
Som en webside for å presentere noe er den helt grei å bruke, og resultatet synes jeg også ble bra. Det er flere oppsett for sidepresentasjon og fargevalg. I det hele tatt det som trengs for en enkel menystyrt webside.

fredag 16. april 2010

DKL102 - Erfaring med Animasjon

I dag har vi lært å lage animasjon ved hjelp av enkeltbilder og plastalin. Det vi erfarte var at dette tar fort mye lengre tid enn planlagt. Vi valgte en reklamefilm om en fisk som plutselig hoppet opp på en grein hvor den møtte en fugl. Der ble det naturlig nok en samtale og temaet naturlig nok DKL.

Etter noe frem og tilbake kom historien og dermed manuset fort på plass. Deretter ble det å lage kulisser og selve figurene. Det ble benyttet hvite A4-ark som vi tegnet inn et tre, et vann. I en prosess som dette er det helt nødvendig å bruke stativ for at bildene ikke skal "hoppe" fra bilde til bilde. Det hadde vi, og vi fikk også låst fast kamera i riktig posisjon for å ta bilder. Vi benyttet både nærbilde og panoramabilder.

Etter at alle bildene ble tatt, og det ble mange, var det å overføre bildene til selve maskinen. Etter at de ble overført, var det MovieMaker vi skulle bruke til å lage selve filmen. Det er et program vi også måtte lære, da det var Videopad vi brukte i DKL 104 og videoproduksjon.

Det viktigste poenget her var at vi skulle definere våre mål før vi satte igang. Når vi var ferdig skulle vi reflektere over måloppnåelse, klarte vi å oppnå de måla vi hadde satt oss? På dette punktet var vi ikke tydelig nok. Jeg tror vi misforstod betydningen av denne type planlegging. Jeg vil iallefall forsøke i min gjerning som lærer prøve å definere noen kontrollerbare mål. Får jeg mine studenter også til å reflektere over oppgaver som er løst, er mye gjort i retning av bedre læring.

Her er resultatet som nå ligger på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=UznFjeQpDp4