DKL104 - Design

I denne leksjonen skal vi se nærmere på selve designet av en webside. Hva er det som gjør at vi liker en side/misliker en side?

Vurdering av websider

Jeg har sett en del websider og kan umiddelbart si følgende om en god og tiltalende side:

1. Den må være intuitiv og tiltalende/innbydende for meg som bruker.

2. Den må enkelt gi meg informasjon om hvordan finne frem

3. Innholdet må være oppdatert!

De sidene som ikke er tiltalende er de:

1. Menyene er ikke lette å finne.

2. Mangler en profil/stil og dermed ikke er intuitiv i sin oppbygging.

3. Farger er brukt til nærmest å skremme folk bort.

Målgruppe for min blogg og YouTube

Min blogg har klart en enkel layout, lite farger. Innholdet er tiltenkt likeverdige, altså lærere og andre voksne med samme interesser.

YouTube er en enkel side hvor en får en oversikt over de mest populære filmene. Layouten er enkel og det er lett å søke frem filmer etter tittel. Layoutmessig vil den nå flest mulig, både yngre og eldre brukere siden den er nøytral i fargebruk og design.

Gode råd

Horton & Lynch har samlet sammen en liste med gode råd, som du finner her. I mitt tilfelle vil jeg i første omgang tenke på følgende:

1. Plasser meg selv i bakgrunnen

2. Ikke overless siden med muligheter

3. Enkel og lett å finne frem

Forskjell på accessabiliity(tilgjengelighet) og usability?

Det er klart at tilgjengelighet forteller noe om hvem som kan finne siden. Vi har personer i samfunnet som er svaksynte men som vil ha nytte av siden. Dette står tydelig i ot.prp.nr.44 som vi finner på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets side.

Usability forteller noe om brukervennligheten på siden, hvor enkelt det er å finne det du søker.

Universalt design (universal usability)

Norsk designråd mener det er viktig å benytte et universelt design. Dette er begrunnet med at det stadig blir flere eldre i samfunnet samtidig som mer og mer av tjenestene som måtte oppsøkes på et kontor, finnes bare på en webside.

Design bok/webside

Horton har tanker om at når en lager en bok er det mange ting som må tas stilling til. Format, størrelse, skrifttype, linjelengde osv. Dette for å møte flest mulig som mulige lesere/kjøpere av boken.

Hvor mye av dette tar vi hensyn til når vi lager en webside?

Akkurat nå føler jeg at overgangen fra bok til webside må være en veldig glidende overgang. Det må det kanskje om vi skal få flest mulig over på en webside. Det vi ser er at vi nærmest finner alle varianter av skrifttyper, størrelser og linjelengder. I tillegg kan en også finne andre farger enn de tradisjonelle svart skrift og hvit bakgrunn.

En funksjon som vi har på en webside som vi ikke har i en bok, er at websiden kan inneholde oppdatert informasjon.

Cromascope

Når en benytter flere farger kan det være greit at en lærer noe om hvilke farger en bør bruke sammen. Natinal Color System har flere forslag om dette tema.

Bruke link på bilder

Det er frarådet å bruke bilder som inneholder linker. Denne type linker er ikke lette å se da en først må føre musen over bildet for å sjekke om det er noen link der. Alternativt kan det stå i klartekst i teksten at linken er på bildet. Linker i teksten er heller ikke bra for leserytmen. Linker har en en annen tekstfarge og da bryter det leserytmen. I alle tilfeller bør linken åpne et nytt vindu.

The web offers a one-size-fits-all solution to text documents

Er det virkelig slik? Det som er sikkert er at leseren ikke har mye innvirkning på teksten i dokumentet. Det vi kan gjøre som leser, er å øke den eller minke den i det dokumentet en leser.

Forkorte lang tekst

I regnearket Excel har vi kolonner som går loddrett og rader som går vannrett. Husk kort overskrift på kolonner. Kolonnebredde kan justeres. Den kan endres ved å plassere pekeren mellom to celler øverst i kolonnen og dra vannrett.

DKL104 - Skypestudio

I denne oppgaven skulle vi sette opp et Skypestudio. Det vil si at gruppen skal ha et møte/debatt/intervju på Skype innenfor et forhåndsdefinert tema. Det hele blir tatt opp ved hjelp av Pamela som er en tilleggsfunksjon i Skype. Resultatet av opptaket legges i Dropbox i mp3-format og deles med de andre i gruppen. Nå kan hver enkelt laste ned lydfilen og redigere den i Audacity.

Gruppen har gjennomført podcastoppgaven, men da benyttet vi lydstudio i Volda.

Vi benytter Skype til de aller fleste møter og vet også at utstyret hos de forskjellige i gruppen ikke nødvendigvis er av samme gode kvalitet. Det andre vi erfarer er at de aller fleste har ADSL-modem forbindelse som har en lavere oppstrømshastighet og trådløsforbindelse til datamaskinen som ikke alltid er god. Resultatet er deler av ord som blir borte, skurring og dårlig kontakt lyder, berøring av mikrofon osv. Med andre ord, ikke godt nok til å benyttes som grunnlag for en lydfil som skal redigeres. Men å vite om muligheten er greit å vite.

Jeg har installert Pamela og gjort opptak og det virket helt greit.

Som en utvidelse av denne kan det legges på et bakgrunnsspor med musikk i Audacity. I stille partier kan en da fade opp musikken og fade den ned igjen når noen snakker. Under samtalen vil da musikken ligge som en rolig bakgrunnsmusikk. I Audacity kan en legge på så mange lydspor en måtte ønske og fade og panorere lyden mellom høyre og venstre side, om en velger å ta opp i stereo, helt uavhengig av hverandre.

DKL104 - Prosjekt podcast

Før en setter i gang med en produksjon av for eksempel en podcast må en først snevre inn selve temaet som skal produseres. Det er kanskje den største jobben. Vi kan først begynne med å avgrense temaet. Deretter kan en avgrense til en bestemt målgruppe. Videre kan en avgrense formålet med podcasten og sjanger- og stilavgrensning.

Om denne prosessen har gått greit sitter en igjen med en realistisk målrettet podcast.

Tematisk kan det være et tema innen DKL som sosiale medier. Målgruppen kan være elever i ungdomsskolen. Formålet kan være en opplysende podcast. Sjanger seriøs og forelesningsstil.

Da har vi en podcast om temaet sosiale medier for elever i ungdomsskolen. Podcasten skal være opplysende, seriøs og basert på forelesningsstil.

Nå begynner jobben med å fylle inn informasjon og hvor lang den skal være. Det er viktig nå at en benytter et stille rom uten etterklang. Benytt retningsbestemt mikrofon og ta opp flere opptak slik at det er mulig å redigere eller om nødvendig, justere i ettertid.

DKL104 - Medieproduksjon

Artikler og refleksjon

Etter å ha lest kapitlene i pensumboka Mediedanning og mediepedagogikk; Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? av Svein Østerud og Mot medielysleksiens tidsalder? av Solikki Vetteranta har jeg følgende tanker:

Det synes klart at det er store motsetninger i hvordan en skal oppfatte barn og medier i forhold til skolen og undervisning. I mitt hode er det vanskelig å se for seg barn i forskjellige medieverden, en privat og en helt annen på skolen. Skal skolen lykkes fremover i denne verden hvor nye medier og muligheter presser på, må skolen også bevege inn på barns mediearena. Bare på denne måten kan skolen benytte barns forståelse og ønsker om å være sosiale og samtidig lærende.

Barn som lærer i dette perspektiv vil ikke se motsetninger mellom skole og privat medie bruk. På denne måten vil vi som lærere møte de hjemme på egen arena og vår oppgave blir i større grad å veilede de i riktig retning, både faglig, oppførselsmessig og sosialt.

Det er heller ingen hemmelighet at dette har utviklet nye mobbearenaer som vi som skole og lærere må være beviste på. Det er skolen som i første rekke må ta tak i denne uheldige utviklingen. Skolen må daglig jobbe med oppførsel, væremåter og respekt overfor andre, i den sosiale arena.

Om skolen, som vi ofte hører, ikke engang har maskiner til alle elevene, blir det en håpløs oppgave for lærerne. De vil måtte fortsett i sin kjente verden uten mulighet til å møte elevene i den sosiale arena hvor lærerne burde være et naturlig midtpunkt på skolen.

Hva har vi lært i DKL104 studiet om dette?

Det er helt klart at de mediene vi har vært innom innen lyd, avis og video vil gi muligheter som vil fremme aktiviteten nettopp i den sosiale medieverden. Deling av bilder og filmer, kommentere, blogge og videre, burde være naturlige aktiviteter på en skole i 2010.

Artikler og refleksjon

Med utgangspunkt i de to kapitlelene i pensumboka Mediedanning og mediepedagogikk;

Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? av Svein Østerud, og Mot

mediedysleksiens tidsalder? av Solikki Vettenranta, skriv et blogginnlegg i studiebloggen

din der du kommenterer en av artiklene, begge, eller setter dem opp mot hverandre.

Ideelt sett kobler du i din refleksjon inn tanker og forventninger til DKL104-emnet. Du

kan gjerne også trekke inn andre relevante kilder.

DKL104 - Mediehensyn

I utgangspunktet kan alt materiell andre har produsert benyttes av andre, men det er en betingelse vi ikke kan omgås: Du må ha tillatelse! Når en benytter andre sine produksjoner som bilde, filmer eller annet, må en altså innhente tillatelse.

Når en selv produserer materielle må personvernet være i fokus. Om en tar bilder/film av personer hvor ansiktene er synlige og igjenkjennbare, skal det innhentes tillatelse, om en ønsker å offentliggjøre bildene/filmen. I private albumer gjelder ikke disse reglene.

Jeg kan altså ikke bruke bilder jeg finner av barn hvor ansiktene er igjenkjennbare, uten tillatelse av foreldrene. En må altså være forsiktig med å offentliggjøre materielle, innholdet må vurderes kritisk. Er det virkelig nødvendig? Hvorfor må det gjøres? Kan en mindre personlige fokusering gjøre samme nytte? Dette er spørsmål en bør stille seg før en eventuell publisering.

Dette gjelder i like stor grad om jeg tar bilder av mine elever. Ingen bilder/filmer kan offentliggjøres uten at foreldrene er kontaktet og gitt sitt samtykke.

Unntak finner vi når en nyhet skal publiseres. Åndsverkslovens paragraf 45c gir her ganske bestemte føringer når en kan benytte bilder i en nyhetssituasjon.

Generelt må gjelde: Vær varsom!

DKL102 - Digital arena

Er det riktig å sette likhetstegn mellom lettere og kulere skole?

Det er stor enighet om at læringsprosessen blir oppfattet som mindre strevsom om en har det hyggelig. Med denne bakgrunn tror jeg at et læremiljø som er kulere også vil fremme læring på en bedre måte. Men, er det det samme som å si at en reduserer nivået i læringen?

Dette studiet bygger på at studentene, som er lærere, ønsker bedre forståelse og kunnskap om bruk av den digitale kunnskapen i en pedagogisk sammenheng. Bruk av digitale medier er ikke ukjent for elevene vi skal undervise, snarere er det kanskje der de føler seg mest hjemme om en sammenligner det med en ordinær tradisjonell undervisningssituasjon.

Ut i fra dette vil jeg mene at det kan bety tvert i mot. Læreprosessen blir mer effektiv og elevene vil dermed lærer mer på den samme tid.

Geotagging

Dette er en mulighet som gir mulighet til å påføre den eksakte geografiske posisjon på bilder og filmer, som viser helt eksakt hvor de er tatt. Spesielt i Google maps og Google Earth kan en da laste opp bilder som er geotagget. Andre vil da kunne se bilder/filmer som er tatt på det stedet de ønsker å besøke, for eksempel. Det er mulighet å laste opp bilder uten geotagging, men da benytter en et program som leser posisjonen eksakt hvor du plasserer bildet/filmen i kartet. Andre har den informasjonen allerede i filen, typisk kmz-filer, da kan de lastes opp og blir automatisk plassert riktig i kartet.

Google nettsted

Vi har benyttet Google nettsted i forbindelse med mappeoppgave M2. Her er linken til den siden: https://sites.google.com/a/ga.hivolda.no/3-kontinent-paa-30-dager/home

Som en webside for å presentere noe er den helt grei å bruke, og resultatet synes jeg også ble bra. Det er flere oppsett for sidepresentasjon og fargevalg. I det hele tatt det som trengs for en enkel menystyrt webside.

DKL102 - Erfaring med Animasjon

I dag har vi lært å lage animasjon ved hjelp av enkeltbilder og plastalin. Det vi erfarte var at dette tar fort mye lengre tid enn planlagt. Vi valgte en reklamefilm om en fisk som plutselig hoppet opp på en grein hvor den møtte en fugl. Der ble det naturlig nok en samtale og temaet naturlig nok DKL.

Etter noe frem og tilbake kom historien og dermed manuset fort på plass. Deretter ble det å lage kulisser og selve figurene. Det ble benyttet hvite A4-ark som vi tegnet inn et tre, et vann. I en prosess som dette er det helt nødvendig å bruke stativ for at bildene ikke skal "hoppe" fra bilde til bilde. Det hadde vi, og vi fikk også låst fast kamera i riktig posisjon for å ta bilder. Vi benyttet både nærbilde og panoramabilder.

Etter at alle bildene ble tatt, og det ble mange, var det å overføre bildene til selve maskinen. Etter at de ble overført, var det MovieMaker vi skulle bruke til å lage selve filmen. Det er et program vi også måtte lære, da det var Videopad vi brukte i DKL 104 og videoproduksjon.

Det viktigste poenget her var at vi skulle definere våre mål før vi satte igang. Når vi var ferdig skulle vi reflektere over måloppnåelse, klarte vi å oppnå de måla vi hadde satt oss? På dette punktet var vi ikke tydelig nok. Jeg tror vi misforstod betydningen av denne type planlegging. Jeg vil iallefall forsøke i min gjerning som lærer prøve å definere noen kontrollerbare mål. Får jeg mine studenter også til å reflektere over oppgaver som er løst, er mye gjort i retning av bedre læring.

Her er resultatet som nå ligger på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=UznFjeQpDp4

DKL104 - Videoproduksjon

Videoproduksjon er helt nytt for meg. Har aldri hatt et videokamera, ei heller har dette vært et interessefelt. Etter at vi begynte på dette emne, ble det mer interessant. Spesielt hvor mye arbeid og hvor mange prosesser det er fra ide til ferdig film.

Oppgave 1-4

Det ble gjennomgått forskjellige metoder for å fremskaffe en idé. Siden dette er første gangen vi benytter metoder for å fremskaffe en filmidé, ble det mye tankearbeid men lite konkret. Først da gruppen satt sammen og idémyldret kom det frem konkrete idéer. Vi valgte en og vil utarbeide den nærmere.

Neste faste er å utarbeide manuset. Det skal fortelle hvordan en skal uttrykke de forskjellige scenene. Her er det viktig å være konkret, fremstille følelser med fysiske "bilder". Det ble også tilført ekstrainformasjon, som hvor scenen skal være. Er den inne, INT er den ute EXT, osv. Eksempel på hvordan en bestemt scene kan begynne: INT - KJØKKEN - MORGEN. Det forteller at scenen er innendørs, på kjøkkenet og det er om morgenen. Det ble gjort og gjennomgått.

Neste fase nå er å utarbeide storyboard. Her synes jeg vi falt mange år tilbake, tilbake til papiret og skisser. Det hadde jeg ikke ventet i dette studiet. Nok om det. Vi prøvde etter beste evne og illustrere hovedpunktene til hovedrolleinnehaver ved hjelp av penn og papir. De kunstneriske egenskapene ble etter hver tydeligere på papiret, selv om en noen ganger kan tvile på hva som menes. Et egnet program til dette som attpåtil er gratis er Celtx. Det ble installert og testet men ikke brukt videre, da det virket som at det skulle tegnes på papir og scannes inn som vedlegg, noe vi gjorde.

Opptaksplanen er nå neste aktivitet. Her skal vi beskrive hvordan de forskjellige scenene skal filmes, vinkel på kamera, plassering av kamera, på avstand eller nærbilde, panorering, tilting eller zooming. På dette stadiet må opptaksstedet helst vært besøkt og gjennomgått for å unngå overraskelser. Vi ble orientert av den i gruppen som hadde stilt sitt hjem til disposisjon. Denne viste seg å være vanskelig, da vi ikke helt skjønte hvor mye plass et kamera faktisk trenger.

Nå er det selve shootingen, eller opptakene som må gjøres. Her erfarte vi at det er viktig å ha et system i hvordan starte alle opptak. Ellers blir redigeringen håpløst tidkrevende. Vi noterte ned alle scener og refererte til storyboard for å forsikre oss om at alle moment og scener var med. Noe vi lyktes bare brukbart bra. Det ble gjort opptak uten å angi hvilke scene og hvilke opptak.

Vi er kommet så langt nå at råmaterialet skal deles med alle i gruppen. Det ble vanskeligere enn antatt. Råmaterialet var på ca. 4 GB. Det er for stort for de fleste applikasjoner som kan benytte Internett. Det ble etterhvert en minnepenn som måtte sendes rundt. Årsaken til at vi delte var at vi ønsket alle skulle redigere sin variant av filmen. Det endte opp med et utkast som heller ikke ble helt etter det manuset vi startet med. Men resultatet ble godkjent av alle.

Videopad var programmet vi bruke til redigering av filmen. Bilderedigering gikk bra men lydredigeringen var ikke like enkel. Men, trening gjør mester.

Det var uansett en spennende og interessant erfaring å produsere film. Men kan det brukes i min undervisning på fagskolen.. neppe.

DKL102 - Informasjonskompetanse Netvibes

Jeg har hatt en netvibes side i noen år allerede som jeg har benyttet. Det er en side jeg opprettet for å få et innblikk i web 2.0 tankene. Jeg bruker den som et nav når det gjelder aktuelle sider, aktuell informasjon og kjekt å vite/ha applikasjoner eller widgets. I en kort periode var det faktisk en seriøs tanke å bygge en hjemmeside med muligheter for å bruke widgets.

I denne oppgaven skal jeg opprette en åpen netvibes-ressurs, noe jeg har gjort i god DKL-ånd. Det stoppet opp ved at jeg ikke fikk noen aktiveringskode. Fortsetter med min egen side.

Hvordan kan denne måten å samle informasjon bidra til en bedre læring og forståelse av media og dets muligheter.

Lanseringen av web 2.0 konseptet ble jo vurdert av journalister å være neste generasjon hjemmesidekonsept. Foreløpig er dette fortsatt på forsøksstadiet synes jeg. Det er riktig at flere websider har RSS-feeds, men ikke alle web-designere tar dette like alvorlig. Hele hensikten må være at dette virker hele tiden.

Linken til min offisielle netvibe side finnes her: http://www.netvibes.com/asbnes#DKL102

DKL102 - Informasjonskompetanse

Jeg har valgt å reflektere om artikkelen til Tord Høvik, en god og reflektert artikkel.

Det var en artikkel som fikk meg til å tenke, hvem godkjenner den informasjonen som Bibliotekene inneholder i form av bøker? Er den kvalitetssikret, eventuelt av hvem? Om våre studenter og elever benytter bøker lånt på Biblioteket og henviser til de i litteraturlisten, er det liksom helt greit. Ingen stiller spørsmålstegn ved litteratur som ligger på våre fagbibliotek, men de samme opplysningene hentet fra Internett blir satt i et kritisk søkelys. Hvorfor er det slik?

Vi kommer ikke utenom det faktum at det er lærerne som formulerer oppgavene, som videre er forankret i gjeldende læreplan, laget av lærere. Lærerne har i sin tid tilegnet seg lærdom gjennom bøker. Kan det bety at bøker automatisk får en høyere status som akseptert litteratur, uansett. Videre kan det da bli slik at om en oppgir bøker i litteraturlisten blir det lettere akseptert enn bare linker til informasjon på Internett.

Eller, er det slik at det er søkemotorene som bestemmer innholdet? Vi vet at søkemotorene baserer som på en slags "mest treff" algoritme. Da er det jo fristende å tenke seg at det kan påvirke de valg som blir gjort av den som søker informasjon. Men hvordan kan vi unngå det? Her må det inn en grundigere innføring i kritiske søk og kritisk evaluering av innhold i de sidene en tror kan være aktuelle. Elever som informasjonen er ukjent for, har jo ikke noe referanse å forholde seg til og vil derfor være ukritisk til innholdet.

Dette viser at om vi snakker om informasjon i bøker, har gjerne lærerne noen referanser eller forfattere de går god for. Den samme informasjonen lagt ut av, for eksempel meg, på Internett, vil ikke være like troverdig, selv om innholdet er en ren kopi av bøkene.

Dette kan tyde på at det er forfatterne bak som blir evaluert, eller godkjent. Det vil derfor ta generasjoner før vi finner forfattere på nettet som lærerne vil kjenne igjen som seriøse og faktarettet i sine artikler. Etter hvert vil det jo komme faktasertifisering der også.

DKL102 - Bruk av diverse programmer på nett/lokalt

Sammensatte tekster

Ved sammensatte tekster kan en vanligvis ikke benytte en ordinær teksteditor som i hovedsak brukes til å skrive eller redigere tekst. Når denne teksten skal kombineres med andre medier som lyd og video, må en velge programmer som behersker denne muligheten. Et eksempel på den type program er Multimedialab. Dette er et program som har en tidsbegrenset prøveperiode på 10 dager, innen den tid må det betales et gitt beløp. Siden det i min undervisning på fagskolen ikke gir store mulighetene til å produsere video som en del av undervisningsopplegget, velger jeg ikke å gå lengre i denne omgang med dette programmet.

Når en benytter forskjellige programmer til kanskje de samme oppgavene, kan det være greit å vite at det er definerte standarder for webbasert eLearning, SCORM, noe som iallefall bør gjøre den oppgaven enklere.

Tegneserie

Innenfor sammensatte tekster og tegneseriesjangeren, finner vi programmet Comic Life. Dette er et program som gir muligheter til å benytte egne personlige bilder som en kan manipulere ved å legge på tekstbobler eller andre effekter. Dette er også et program som er lisensbelagt, men har en prøveperiode. Dette programmet kan absolutt være et aktuelt program for de som har rom for denne type produksjon i undervisningen. Det er det ikke på fagskolen på de fordypningene vi har på vår skole. OpenOffice Impress og Microsoft Power Point gir også muligheter til å legge til effekter og presentere resultatet. Disse er i hovedsak laget for ordinære presentasjoner som vi på fagskolen bruker i stor utstrekning i de fleste fag.

Presentasjoner

Vanligvis brukes Microsoft Powerpoint, OpenOffive Impress eller tilsvarende presentasjonsverktøy. De er alle basert på en utvidet bruk av lstandard A4-sidebaserte lysark, men da i en elektronisk variant. Programmet Prezi var et positivt og hyggelig møte. Det er et presentasjonsverktøy på en litt annen måte. Dette er gratis men krever at du er student eller lærer på en skole.

Det som er nytt her er måten grunnlagsdataene er presentert, det er nettbasert og at en har 500 MB lagringsplass til rådighet. Dette er et program jeg utforske og vil benytte mer i min undervisning. For mitt vedkommende er det også greit å vite at piltastene kan brukes for å bla frem og tilbake.

En annen måte er å benytte animerte 3D-figurer. Et program som gir den muligheten er xtranormal.

Det er en annen måte å presentere informasjon på.

Musikk

Om en skal komponere, mikse sammen ulike lyder, kan en velge blant flere programmer. Programmet Audicity ble benyttet da vi mikset sammen podcasten vår. Andre program kan være Acid Express. Det har jeg ikke kikket noe nærmere på. Om en vurderer nettbaserte kan Myna være et alternativ. Det er et program som også har en grafisk editor. Det er et program jeg selv såvidt har benyttet for å mikse sammen lyder. Det har i tillegg også et stort utvalg av musikk/lyder en fritt kan benytte.