DKL104 - Prosjekt podcast

Før en setter i gang med en produksjon av for eksempel en podcast må en først snevre inn selve temaet som skal produseres. Det er kanskje den største jobben. Vi kan først begynne med å avgrense temaet. Deretter kan en avgrense til en bestemt målgruppe. Videre kan en avgrense formålet med podcasten og sjanger- og stilavgrensning.

Om denne prosessen har gått greit sitter en igjen med en realistisk målrettet podcast.

Tematisk kan det være et tema innen DKL som sosiale medier. Målgruppen kan være elever i ungdomsskolen. Formålet kan være en opplysende podcast. Sjanger seriøs og forelesningsstil.

Da har vi en podcast om temaet sosiale medier for elever i ungdomsskolen. Podcasten skal være opplysende, seriøs og basert på forelesningsstil.

Nå begynner jobben med å fylle inn informasjon og hvor lang den skal være. Det er viktig nå at en benytter et stille rom uten etterklang. Benytt retningsbestemt mikrofon og ta opp flere opptak slik at det er mulig å redigere eller om nødvendig, justere i ettertid.

DKL104 - Medieproduksjon

Artikler og refleksjon

Etter å ha lest kapitlene i pensumboka Mediedanning og mediepedagogikk; Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? av Svein Østerud og Mot medielysleksiens tidsalder? av Solikki Vetteranta har jeg følgende tanker:

Det synes klart at det er store motsetninger i hvordan en skal oppfatte barn og medier i forhold til skolen og undervisning. I mitt hode er det vanskelig å se for seg barn i forskjellige medieverden, en privat og en helt annen på skolen. Skal skolen lykkes fremover i denne verden hvor nye medier og muligheter presser på, må skolen også bevege inn på barns mediearena. Bare på denne måten kan skolen benytte barns forståelse og ønsker om å være sosiale og samtidig lærende.

Barn som lærer i dette perspektiv vil ikke se motsetninger mellom skole og privat medie bruk. På denne måten vil vi som lærere møte de hjemme på egen arena og vår oppgave blir i større grad å veilede de i riktig retning, både faglig, oppførselsmessig og sosialt.

Det er heller ingen hemmelighet at dette har utviklet nye mobbearenaer som vi som skole og lærere må være beviste på. Det er skolen som i første rekke må ta tak i denne uheldige utviklingen. Skolen må daglig jobbe med oppførsel, væremåter og respekt overfor andre, i den sosiale arena.

Om skolen, som vi ofte hører, ikke engang har maskiner til alle elevene, blir det en håpløs oppgave for lærerne. De vil måtte fortsett i sin kjente verden uten mulighet til å møte elevene i den sosiale arena hvor lærerne burde være et naturlig midtpunkt på skolen.

Hva har vi lært i DKL104 studiet om dette?

Det er helt klart at de mediene vi har vært innom innen lyd, avis og video vil gi muligheter som vil fremme aktiviteten nettopp i den sosiale medieverden. Deling av bilder og filmer, kommentere, blogge og videre, burde være naturlige aktiviteter på en skole i 2010.

Artikler og refleksjon

Med utgangspunkt i de to kapitlelene i pensumboka Mediedanning og mediepedagogikk;

Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking? av Svein Østerud, og Mot

mediedysleksiens tidsalder? av Solikki Vettenranta, skriv et blogginnlegg i studiebloggen

din der du kommenterer en av artiklene, begge, eller setter dem opp mot hverandre.

Ideelt sett kobler du i din refleksjon inn tanker og forventninger til DKL104-emnet. Du

kan gjerne også trekke inn andre relevante kilder.

DKL104 - Mediehensyn

I utgangspunktet kan alt materiell andre har produsert benyttes av andre, men det er en betingelse vi ikke kan omgås: Du må ha tillatelse! Når en benytter andre sine produksjoner som bilde, filmer eller annet, må en altså innhente tillatelse.

Når en selv produserer materielle må personvernet være i fokus. Om en tar bilder/film av personer hvor ansiktene er synlige og igjenkjennbare, skal det innhentes tillatelse, om en ønsker å offentliggjøre bildene/filmen. I private albumer gjelder ikke disse reglene.

Jeg kan altså ikke bruke bilder jeg finner av barn hvor ansiktene er igjenkjennbare, uten tillatelse av foreldrene. En må altså være forsiktig med å offentliggjøre materielle, innholdet må vurderes kritisk. Er det virkelig nødvendig? Hvorfor må det gjøres? Kan en mindre personlige fokusering gjøre samme nytte? Dette er spørsmål en bør stille seg før en eventuell publisering.

Dette gjelder i like stor grad om jeg tar bilder av mine elever. Ingen bilder/filmer kan offentliggjøres uten at foreldrene er kontaktet og gitt sitt samtykke.

Unntak finner vi når en nyhet skal publiseres. Åndsverkslovens paragraf 45c gir her ganske bestemte føringer når en kan benytte bilder i en nyhetssituasjon.

Generelt må gjelde: Vær varsom!

DKL102 - Digital arena

Er det riktig å sette likhetstegn mellom lettere og kulere skole?

Det er stor enighet om at læringsprosessen blir oppfattet som mindre strevsom om en har det hyggelig. Med denne bakgrunn tror jeg at et læremiljø som er kulere også vil fremme læring på en bedre måte. Men, er det det samme som å si at en reduserer nivået i læringen?

Dette studiet bygger på at studentene, som er lærere, ønsker bedre forståelse og kunnskap om bruk av den digitale kunnskapen i en pedagogisk sammenheng. Bruk av digitale medier er ikke ukjent for elevene vi skal undervise, snarere er det kanskje der de føler seg mest hjemme om en sammenligner det med en ordinær tradisjonell undervisningssituasjon.

Ut i fra dette vil jeg mene at det kan bety tvert i mot. Læreprosessen blir mer effektiv og elevene vil dermed lærer mer på den samme tid.

Geotagging

Dette er en mulighet som gir mulighet til å påføre den eksakte geografiske posisjon på bilder og filmer, som viser helt eksakt hvor de er tatt. Spesielt i Google maps og Google Earth kan en da laste opp bilder som er geotagget. Andre vil da kunne se bilder/filmer som er tatt på det stedet de ønsker å besøke, for eksempel. Det er mulighet å laste opp bilder uten geotagging, men da benytter en et program som leser posisjonen eksakt hvor du plasserer bildet/filmen i kartet. Andre har den informasjonen allerede i filen, typisk kmz-filer, da kan de lastes opp og blir automatisk plassert riktig i kartet.

Google nettsted

Vi har benyttet Google nettsted i forbindelse med mappeoppgave M2. Her er linken til den siden: https://sites.google.com/a/ga.hivolda.no/3-kontinent-paa-30-dager/home

Som en webside for å presentere noe er den helt grei å bruke, og resultatet synes jeg også ble bra. Det er flere oppsett for sidepresentasjon og fargevalg. I det hele tatt det som trengs for en enkel menystyrt webside.

DKL102 - Erfaring med Animasjon

I dag har vi lært å lage animasjon ved hjelp av enkeltbilder og plastalin. Det vi erfarte var at dette tar fort mye lengre tid enn planlagt. Vi valgte en reklamefilm om en fisk som plutselig hoppet opp på en grein hvor den møtte en fugl. Der ble det naturlig nok en samtale og temaet naturlig nok DKL.

Etter noe frem og tilbake kom historien og dermed manuset fort på plass. Deretter ble det å lage kulisser og selve figurene. Det ble benyttet hvite A4-ark som vi tegnet inn et tre, et vann. I en prosess som dette er det helt nødvendig å bruke stativ for at bildene ikke skal "hoppe" fra bilde til bilde. Det hadde vi, og vi fikk også låst fast kamera i riktig posisjon for å ta bilder. Vi benyttet både nærbilde og panoramabilder.

Etter at alle bildene ble tatt, og det ble mange, var det å overføre bildene til selve maskinen. Etter at de ble overført, var det MovieMaker vi skulle bruke til å lage selve filmen. Det er et program vi også måtte lære, da det var Videopad vi brukte i DKL 104 og videoproduksjon.

Det viktigste poenget her var at vi skulle definere våre mål før vi satte igang. Når vi var ferdig skulle vi reflektere over måloppnåelse, klarte vi å oppnå de måla vi hadde satt oss? På dette punktet var vi ikke tydelig nok. Jeg tror vi misforstod betydningen av denne type planlegging. Jeg vil iallefall forsøke i min gjerning som lærer prøve å definere noen kontrollerbare mål. Får jeg mine studenter også til å reflektere over oppgaver som er løst, er mye gjort i retning av bedre læring.

Her er resultatet som nå ligger på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=UznFjeQpDp4

DKL104 - Videoproduksjon

Videoproduksjon er helt nytt for meg. Har aldri hatt et videokamera, ei heller har dette vært et interessefelt. Etter at vi begynte på dette emne, ble det mer interessant. Spesielt hvor mye arbeid og hvor mange prosesser det er fra ide til ferdig film.

Oppgave 1-4

Det ble gjennomgått forskjellige metoder for å fremskaffe en idé. Siden dette er første gangen vi benytter metoder for å fremskaffe en filmidé, ble det mye tankearbeid men lite konkret. Først da gruppen satt sammen og idémyldret kom det frem konkrete idéer. Vi valgte en og vil utarbeide den nærmere.

Neste faste er å utarbeide manuset. Det skal fortelle hvordan en skal uttrykke de forskjellige scenene. Her er det viktig å være konkret, fremstille følelser med fysiske "bilder". Det ble også tilført ekstrainformasjon, som hvor scenen skal være. Er den inne, INT er den ute EXT, osv. Eksempel på hvordan en bestemt scene kan begynne: INT - KJØKKEN - MORGEN. Det forteller at scenen er innendørs, på kjøkkenet og det er om morgenen. Det ble gjort og gjennomgått.

Neste fase nå er å utarbeide storyboard. Her synes jeg vi falt mange år tilbake, tilbake til papiret og skisser. Det hadde jeg ikke ventet i dette studiet. Nok om det. Vi prøvde etter beste evne og illustrere hovedpunktene til hovedrolleinnehaver ved hjelp av penn og papir. De kunstneriske egenskapene ble etter hver tydeligere på papiret, selv om en noen ganger kan tvile på hva som menes. Et egnet program til dette som attpåtil er gratis er Celtx. Det ble installert og testet men ikke brukt videre, da det virket som at det skulle tegnes på papir og scannes inn som vedlegg, noe vi gjorde.

Opptaksplanen er nå neste aktivitet. Her skal vi beskrive hvordan de forskjellige scenene skal filmes, vinkel på kamera, plassering av kamera, på avstand eller nærbilde, panorering, tilting eller zooming. På dette stadiet må opptaksstedet helst vært besøkt og gjennomgått for å unngå overraskelser. Vi ble orientert av den i gruppen som hadde stilt sitt hjem til disposisjon. Denne viste seg å være vanskelig, da vi ikke helt skjønte hvor mye plass et kamera faktisk trenger.

Nå er det selve shootingen, eller opptakene som må gjøres. Her erfarte vi at det er viktig å ha et system i hvordan starte alle opptak. Ellers blir redigeringen håpløst tidkrevende. Vi noterte ned alle scener og refererte til storyboard for å forsikre oss om at alle moment og scener var med. Noe vi lyktes bare brukbart bra. Det ble gjort opptak uten å angi hvilke scene og hvilke opptak.

Vi er kommet så langt nå at råmaterialet skal deles med alle i gruppen. Det ble vanskeligere enn antatt. Råmaterialet var på ca. 4 GB. Det er for stort for de fleste applikasjoner som kan benytte Internett. Det ble etterhvert en minnepenn som måtte sendes rundt. Årsaken til at vi delte var at vi ønsket alle skulle redigere sin variant av filmen. Det endte opp med et utkast som heller ikke ble helt etter det manuset vi startet med. Men resultatet ble godkjent av alle.

Videopad var programmet vi bruke til redigering av filmen. Bilderedigering gikk bra men lydredigeringen var ikke like enkel. Men, trening gjør mester.

Det var uansett en spennende og interessant erfaring å produsere film. Men kan det brukes i min undervisning på fagskolen.. neppe.

DKL102 - Informasjonskompetanse Netvibes

Jeg har hatt en netvibes side i noen år allerede som jeg har benyttet. Det er en side jeg opprettet for å få et innblikk i web 2.0 tankene. Jeg bruker den som et nav når det gjelder aktuelle sider, aktuell informasjon og kjekt å vite/ha applikasjoner eller widgets. I en kort periode var det faktisk en seriøs tanke å bygge en hjemmeside med muligheter for å bruke widgets.

I denne oppgaven skal jeg opprette en åpen netvibes-ressurs, noe jeg har gjort i god DKL-ånd. Det stoppet opp ved at jeg ikke fikk noen aktiveringskode. Fortsetter med min egen side.

Hvordan kan denne måten å samle informasjon bidra til en bedre læring og forståelse av media og dets muligheter.

Lanseringen av web 2.0 konseptet ble jo vurdert av journalister å være neste generasjon hjemmesidekonsept. Foreløpig er dette fortsatt på forsøksstadiet synes jeg. Det er riktig at flere websider har RSS-feeds, men ikke alle web-designere tar dette like alvorlig. Hele hensikten må være at dette virker hele tiden.

Linken til min offisielle netvibe side finnes her: http://www.netvibes.com/asbnes#DKL102