DKL101 - Hvilke hensyn må vi ta når vi publiserer?

Vi publiserer mer og mer av privat informasjon ute på Internett. Hvilke regler gjelder og hvordan kan vi være sikker på at vi holder oss innenfor de lovlige grenser. Det er ikke enkelt dette!

Er du fotografen er det enklere, men igjen må motivet vurderes. Er det kunstverk hvor noen eier rettighetene, eller er det barn som kan bli gjenkjent osv.

Er det dine barn kan du publisere bilde om de er under 15 år. Er de over må det innhentes tillatelse. Om bildet finnes på en privat hjemmeside kan andre da bruke bildet? Nei, er det fornuftige svaret her. I utgangspunktet skal det innhentes tillatelse. Unntatt er, hvor det står klart og tydelig at det kan brukes fritt av alle.

Er det godt nok å legge inn en hyperlink i bildet, er det på en måte en tillatelse? Mitt svar her er nei, men det kan hjelpe da du forteller hvor du har hentet det.

Bruk av bilder på Internett er vanskelig, både rettsmessig og personvernmessig. I de fleste tilfeller skiller en her mellom Intranett, hvor alle som har tilgang må logge seg på, og Internett som er åpent for alle. I denne sammenheng er det det åpne Internett som kan være vanskelig.

Det er også spørsmål om det er riktig å legge ut skattelistene. Hva er hensikten og hvordan det kan misbrukes er spørsmål mange stiller seg. Hensikten er vel at vi skal ha et åpent samfunn hvor vi "passer på hverandre", på en måte. Den uheldige siden er at noen kan utnytte dette i personlig vinnings hensikt.

DKL101 - Bruk av lyd i en pedagogisk sammenheng

I de aller fleste pedagogiske situasjoner er det den skriftlige besvarelsen som blir vurdert. Det utvidede tekstbegrepet gir grunnlag for også å benytte andre former for besvarelse, som i dette tilfelle, lyd.

Lyd er utfordrende og vil passe best på små eller kortere besvarelser da det er vanskelig å være detaljert. En annen utfordring når en skal benytte lyd er at det er vanskelig å finne et stille sted. Da kan det komme stemmer eller annet inn på opptaket som kan forstyrre innholdet.

Litt rart også at lyd skaper så store utfordringer, vi bruker lyd daglig i samtaler hvor vi overfører informasjon.

Oppgaven som jeg leverte inn er jeg forsåvidt fornøyd med, men den virker kunstig i mine fag, annet enn å vise at studentene kan levere en lydfil med informasjon (noe vi ikke har tid til).

Hvilke merverdi kan vi legge i det? Kunnskaper i bruk av lyd, eller formidle informasjon som lyd, vil være en merverdi i bruk av digitale medier.

I noen sammenhenger, som utvikling av språk, lytte på et "lydklipp og svare" og den type bruk av lyd vil helt klart gi en merverdi i læreprosessen, spesielt sammen med digitale mapper som vi benytter. Det å kunne forbedre sitt arbeid over tid, er en av flere fordeler med digital portefølje. Alle innleveringer kan forbedres underveis, om veileder tillater det.

I min praksis som faglærer og digitale mapper, har jeg foreløpig benyttet refleksjonsnotat hvor studentene tar med refleksjonsnotat over sin forståelse/utvikling til den individuelle mappesamtalen.

Å lære programmet Audacity var som det er når en skal lære et nytt program, å finne logikken i hvor en kan finne de forskjellige verktøy/menyvalg. Ikke alt var like logisk, men å jobbe med de filene som var lagt ut var en grei læring.

DKL101 - Digitale tekster, plagiat og hvilke utfordringer skolen står overfor i denne sammenheng 2

Temaet digitale tekster og plagiering er oppe jevnlig. Det virker som enkelte lærere og ledere bare ser fusk, fusk og atter fusk når noe skal gjøres digitalt.

Når hele undervisningen foregår digitalt, forelesninger via projektor og innleveringer elektronisk via innleveringsmapper i LMS, er det merkelig at eksamen skal foregå på papir og blyant. Da mener jeg og noen få, at også eksamen skal gjenspeile de metoder som har vært brukt i undervisningen. Personlig mener jeg at ledelsen/eksamenskontoret på høyskoler og fagskoler må skjerpe seg og følge med i timen!

Hva er poenget i å innføre IKT når selve eksamen ikke skal gjenspeile at de mestrer å bruke det? Det er jo der de skal vise at de mestrer det digitale mediet, kritisk til kilder de finner, osv, osv.

Det å fuske, eller plagiere andre sitt arbeid, er tydeligvis den største trusselen. Nå har vi som har fylket som skoleeier, tilgang til Ephorus via fronter, som gir oss muligheter til å sjekke alle innleveringer opp i mot hva som finnes på nettet, i andre elektroniske mapper på fronter eller andre LMSer.

Kravet til at også eksamen skal gjenspeile den prosessen de har benyttet bør være en selvfølge. Når det gjelder tidsavgrenset eksamen, eller prøver, er jeg usikker på om er riktig når en ellers benytter mappevurdering. Da bør også eksamen være mappevurdering.

DKL101 - Det utvidede tekstbegrepet 1

Begrepet tekst er i dag utvidet. Aktive hyperlinker blir benyttet i større utstrekning nå. Denne type linker kan benyttes både internt i et dokument og eksternt, til andre dokumenter eller web-sider.

Eksempel på hypertekst har vi her: Hva er hypertekst? klikk her.

Her er eksempel på elevarbeid fra en blogg som ligger på nettet: http://ekrehagen.no/elevarbeid/

Her er eksempel på læringsressurser i naturfag: http://www.naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html

Her er et annet eksempel på læringsressurser for lærere og foreldre: http://nysgjerrigper.no/temaer/laeringsressurser

Det finnes mange linker der ute og antallet er stigende.

Et dokument i dag er ikke nødvendigvis et statisk dokument. Ved å benytte html, vil en kunne trekke inn mer informasjon i en side, noe som vil gjøre den mer omfattende. Om en kjenner innholdet i linken kan en velge ikke å klikke på den, noe som er vanskelig i en ren tekstside. Det nærmeste er kanskje fotnoter.

Jeg benytter personlig denne type linker i mine forelesninger. Det som alltid er et spennende moment, spesielt når det er en tid siden sist den var brukt, er om linken(e) fortsatt er aktive. Det vil si, at den siden du linker opp fortsatt finnes og kan åpnes.

Når det gjelder innleveringer fra mine studenter, ber jeg de om å vurdere html-linker om det forsterker, eller forbedrer innholdet i oppgaven. Samtidig påpeker jeg at alle linker må være tatt med i litteraturlisten. Det er typisk i dag da en alltid sitter på nett når en evaluerer besvarelser, alt ligger på LMS.

Jeg har referert mye til Wiki her, men det er normalt ikke akademisk riktig og jeg gjør det her for enkelhets skyld.

DKL101 - Øvingsoppgave regneark

Et regneark kan brukes til mye. Det kan blant annet brukes til å løse mindre, enkle kalkyler, til kompliserte beregninger med aktive koblinger til flere regneark. Dette er mye brukt og jeg har også brukt Lotus 1-2-3.

I den perioden vi brukte karaktervurderinger brukte jeg regneark for å regne ut poenger, prosenter og forslag til karakter. Etter mappevurderingens inntok, har jeg ikke behov for utregning av karakterer lengre. Studenten vet meget godt hva arbeidet er verdt. Nå benytter jeg

regneark bare til utregning av større formler, eller kalkyler med flere variabler.

I grunnleggende opplæring av IKT, ligger vanligvis også opplæring i bruk av regneark.

Her er en kalkyle for husbyggere: http://byggesiden.net/downloads/kalkyle.xls

Mine studenter på fagskolen lærer bruk av regneark som en del av den grunnleggende opplæringen i IKT. Mange kjenner også regneark fra tidligere og det brukes i undervisningen som et verktøy for å presentere grafer og/eller presentere større begregninger.

DKL101 - Bildebehandling

Min utfordring her er å ta bilder av forskjellige motiv med lyssetting fra forskjellige vinkler, motiv som er nært og lengre unna. Spesielt med fokus på entredjedels regelen. Se forklaring her. Her er også en blogg som omtaler dette temaet "Rule of thirds", klikk her.
Vanlig bruk av kamera i dag er i hovedsak å "knipse" bilder og da er det greit å vite at en kan kombinere det med å ta gode bilder. Kunnskaper rundt justering av blender og lukkerhastighet er ikke tilstede for den vanlige "knipser". Det er i de aller fleste tilfeller nok å vite hvordan tvinge blitzen på ved motlys. Autovalget på kameraet tar seg av resten.

Her har vi to bilder med forskjellige resultat. Å ta bilder i motlys kan fort resultere i at motivet lett kan bli for mørkt da den automatiske blenderen

leser det totale lysinntrykket av bildet.

I dette tilfellet ser vi to forskjellige blenderåpninger. Det til høyre har større blenderåpning enn bildet til venstre.

Med litt godvilje kan vi også se at motivet er plassert i en tredjedels-regelen av bildet.

Nå skal vi se på bilder som er beskjært i Picasa. Målet er hvordan bildets størrelse i forhold til motivet vil påvirke vårt inntrykk av selve bildet. Her er motivet plassert i midten.

Uff, dette verktøyet er ikke spesielt godt når det gjelder å håndtere bilder!

DKL101 - Dataansvarlig øvingsoppgave - 3

Gruppemedlemmer: Mari, Ingvild, Asbjørn, Inger

På mange skoler er dataansvarlig en lærer med pedagogisk bakgrunn med private interesser i data. Dette blir utnyttet av ledelsen på skolen uten noen form for kvalitetskontroll. En annen problemstilling er at den personen også underviser og må da forlate klasserommet for å hjelpe andre lærere.
Vil problemene kunne relateres til selve infrastrukturen på skolen, kommer gjerne dataansvarlig til kort. Det er kunnskaper som må læres av de som har den type erfaring og det er gjerne private firma med høy prislapp for den type kurs. En prislapp som må konkurrere med andre nødvendige tiltak.
Skolen finner ofte ikke denne typen kompetanse eller kostnad nødvendig og dataansvarlig må igjen prøve å finne løsninger fra sitt kunnskapsståsted.
Når en er inne på kompetanse kommer en ikke utenom ledelsen på skolen heller. Det er ofte pedagoger med minimum kompetanse i ledelse, men god kompetanse i å undervise på den tradisjonelle tavlemetoden uten bruk av data.
Med det utgangspunkt blir det vanskelig å få igjennom behovet for å øke kompetansen. Det er en ond sirkel som vanskelig lar seg bryte uten store motsetninger i kollegiet. De som ønsker å vite mer og de som ikke ønsker å vite mer enn de lærte på skolen i sin tid.
Er det her vi kommer inn med ”the magic sword”!