DKL103 - Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokumenter krever?

Utviklingen av IKT i norske skoler har nok gått senere enn forventet. Opplæring av lærere er også med på å forsinke denne prosessen.

Hvor skulle vi vært i 2009? Jo, et mål var at skolene skulle tatt i bruk digitale mapper. Har alle skoler gjort det? På min skole er det langt i fra alle som benytter digitale mapper.

Vi er noen få som har brukt LMS og elektronisk mappevurdering siden 2005. Utviklingen går sakte og den enkleste forklaring på det er at ledelsen ikke har noen handlingsplan eller belønning for de som bruker det. Ledelsen bryr seg ikke om lærerne tar det i bruk eller ikke. Det får ingen konsekvenser å ikke gjøre det.

ITU Monitor 2009 viser at antall datamaskiner øker i skolen, det er bra. Lærere som benytter datamaskinen aktivt øker også og det er også bra. Med andre ord vi er på rett vei. Men, noe som ikke kommer frem i slike undersøkelser er eksamensformen, ledelsens holdning, osv, osv.

Når det gjelder lærernes ønsker om å benytte IKT i undervisningen kan nok den være rimelig tilbakeholden. Det er flere som mener det ikke behøves noen utvikling i skolen, tavle, kritt, papir og penn er det som trengs, fortsatt. Hvorfor skal de måtte lære noe de ikke ønsker å lære siden det ikke får noen konsekvenser?

Da er vi over på ledelsen. Hvorfor er ledelsen ofte så tilbakeholden på dette punkt? Kan det være at de rett og slett ikke vet bedre?

Som skoleeier vet jeg hva jeg ville gjort, det er å stille krav! Jeg ville bare hatt de motiverte og de beste lærerne! Her tror jeg skoleeiere har en jobb å gjøre. Spesielt med å få eksamensordningen på høyde med den undervisningsmetodene som benyttes i dag.

Våre studenter og elever skal vise i praktisk handling at de har tilegnet seg digital kompetanse og kunnskaper i hvordan det kan brukes i praktisk arbeid. Derfor har vi en sluttevaluering som blir kalt eksamen som skal gjenspeile også den kunnskapen. Ikke bare det faglige innholdet. Det er vanskelig å vise i praktisk handling på et papir.

__________________________________________

ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Internett]. Tilgjengelig fra:

http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned

07.11.2009]

DKL101 - Digitale tekster, plagiat og hvilke utfordringer skolen står overfor i denne sammenheng 2

Temaet digitale tekster og plagiering er oppe jevnlig. Det virker som enkelte lærere og ledere bare ser fusk, fusk og atter fusk når noe skal gjøres digitalt.

Når hele undervisningen foregår digitalt, forelesninger via projektor og innleveringer elektronisk via innleveringsmapper i LMS, er det merkelig at eksamen skal foregå på papir og blyant. Da mener jeg og noen få, at også eksamen skal gjenspeile de metoder som har vært brukt i undervisningen. Personlig mener jeg at ledelsen/eksamenskontoret på høyskoler og fagskoler må skjerpe seg og følge med i timen!

Hva er poenget i å innføre IKT når selve eksamen ikke skal gjenspeile at de mestrer å bruke det? Det er jo der de skal vise at de mestrer det digitale mediet, kritisk til kilder de finner, osv, osv.

Det å fuske, eller plagiere andre sitt arbeid, er tydeligvis den største trusselen. Nå har vi som har fylket som skoleeier, tilgang til Ephorus via fronter, som gir oss muligheter til å sjekke alle innleveringer opp i mot hva som finnes på nettet, i andre elektroniske mapper på fronter eller andre LMSer.

Kravet til at også eksamen skal gjenspeile den prosessen de har benyttet bør være en selvfølge. Når det gjelder tidsavgrenset eksamen, eller prøver, er jeg usikker på om er riktig når en ellers benytter mappevurdering. Da bør også eksamen være mappevurdering.

DKL101 - Det utvidede tekstbegrepet 1

Begrepet tekst er i dag utvidet. Aktive hyperlinker blir benyttet i større utstrekning nå. Denne type linker kan benyttes både internt i et dokument og eksternt, til andre dokumenter eller web-sider.

Eksempel på hypertekst har vi her: Hva er hypertekst? klikk her.

Her er eksempel på elevarbeid fra en blogg som ligger på nettet: http://ekrehagen.no/elevarbeid/

Her er eksempel på læringsressurser i naturfag: http://www.naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html

Her er et annet eksempel på læringsressurser for lærere og foreldre: http://nysgjerrigper.no/temaer/laeringsressurser

Det finnes mange linker der ute og antallet er stigende.

Et dokument i dag er ikke nødvendigvis et statisk dokument. Ved å benytte html, vil en kunne trekke inn mer informasjon i en side, noe som vil gjøre den mer omfattende. Om en kjenner innholdet i linken kan en velge ikke å klikke på den, noe som er vanskelig i en ren tekstside. Det nærmeste er kanskje fotnoter.

Jeg benytter personlig denne type linker i mine forelesninger. Det som alltid er et spennende moment, spesielt når det er en tid siden sist den var brukt, er om linken(e) fortsatt er aktive. Det vil si, at den siden du linker opp fortsatt finnes og kan åpnes.

Når det gjelder innleveringer fra mine studenter, ber jeg de om å vurdere html-linker om det forsterker, eller forbedrer innholdet i oppgaven. Samtidig påpeker jeg at alle linker må være tatt med i litteraturlisten. Det er typisk i dag da en alltid sitter på nett når en evaluerer besvarelser, alt ligger på LMS.

Jeg har referert mye til Wiki her, men det er normalt ikke akademisk riktig og jeg gjør det her for enkelhets skyld.