DKL102 - Informasjonskompetanse Netvibes

Jeg har hatt en netvibes side i noen år allerede som jeg har benyttet. Det er en side jeg opprettet for å få et innblikk i web 2.0 tankene. Jeg bruker den som et nav når det gjelder aktuelle sider, aktuell informasjon og kjekt å vite/ha applikasjoner eller widgets. I en kort periode var det faktisk en seriøs tanke å bygge en hjemmeside med muligheter for å bruke widgets.

I denne oppgaven skal jeg opprette en åpen netvibes-ressurs, noe jeg har gjort i god DKL-ånd. Det stoppet opp ved at jeg ikke fikk noen aktiveringskode. Fortsetter med min egen side.

Hvordan kan denne måten å samle informasjon bidra til en bedre læring og forståelse av media og dets muligheter.

Lanseringen av web 2.0 konseptet ble jo vurdert av journalister å være neste generasjon hjemmesidekonsept. Foreløpig er dette fortsatt på forsøksstadiet synes jeg. Det er riktig at flere websider har RSS-feeds, men ikke alle web-designere tar dette like alvorlig. Hele hensikten må være at dette virker hele tiden.

Linken til min offisielle netvibe side finnes her: http://www.netvibes.com/asbnes#DKL102

DKL102 - Informasjonskompetanse

Jeg har valgt å reflektere om artikkelen til Tord Høvik, en god og reflektert artikkel.

Det var en artikkel som fikk meg til å tenke, hvem godkjenner den informasjonen som Bibliotekene inneholder i form av bøker? Er den kvalitetssikret, eventuelt av hvem? Om våre studenter og elever benytter bøker lånt på Biblioteket og henviser til de i litteraturlisten, er det liksom helt greit. Ingen stiller spørsmålstegn ved litteratur som ligger på våre fagbibliotek, men de samme opplysningene hentet fra Internett blir satt i et kritisk søkelys. Hvorfor er det slik?

Vi kommer ikke utenom det faktum at det er lærerne som formulerer oppgavene, som videre er forankret i gjeldende læreplan, laget av lærere. Lærerne har i sin tid tilegnet seg lærdom gjennom bøker. Kan det bety at bøker automatisk får en høyere status som akseptert litteratur, uansett. Videre kan det da bli slik at om en oppgir bøker i litteraturlisten blir det lettere akseptert enn bare linker til informasjon på Internett.

Eller, er det slik at det er søkemotorene som bestemmer innholdet? Vi vet at søkemotorene baserer som på en slags "mest treff" algoritme. Da er det jo fristende å tenke seg at det kan påvirke de valg som blir gjort av den som søker informasjon. Men hvordan kan vi unngå det? Her må det inn en grundigere innføring i kritiske søk og kritisk evaluering av innhold i de sidene en tror kan være aktuelle. Elever som informasjonen er ukjent for, har jo ikke noe referanse å forholde seg til og vil derfor være ukritisk til innholdet.

Dette viser at om vi snakker om informasjon i bøker, har gjerne lærerne noen referanser eller forfattere de går god for. Den samme informasjonen lagt ut av, for eksempel meg, på Internett, vil ikke være like troverdig, selv om innholdet er en ren kopi av bøkene.

Dette kan tyde på at det er forfatterne bak som blir evaluert, eller godkjent. Det vil derfor ta generasjoner før vi finner forfattere på nettet som lærerne vil kjenne igjen som seriøse og faktarettet i sine artikler. Etter hvert vil det jo komme faktasertifisering der også.

DKL102 - Bruk av diverse programmer på nett/lokalt

Sammensatte tekster

Ved sammensatte tekster kan en vanligvis ikke benytte en ordinær teksteditor som i hovedsak brukes til å skrive eller redigere tekst. Når denne teksten skal kombineres med andre medier som lyd og video, må en velge programmer som behersker denne muligheten. Et eksempel på den type program er Multimedialab. Dette er et program som har en tidsbegrenset prøveperiode på 10 dager, innen den tid må det betales et gitt beløp. Siden det i min undervisning på fagskolen ikke gir store mulighetene til å produsere video som en del av undervisningsopplegget, velger jeg ikke å gå lengre i denne omgang med dette programmet.

Når en benytter forskjellige programmer til kanskje de samme oppgavene, kan det være greit å vite at det er definerte standarder for webbasert eLearning, SCORM, noe som iallefall bør gjøre den oppgaven enklere.

Tegneserie

Innenfor sammensatte tekster og tegneseriesjangeren, finner vi programmet Comic Life. Dette er et program som gir muligheter til å benytte egne personlige bilder som en kan manipulere ved å legge på tekstbobler eller andre effekter. Dette er også et program som er lisensbelagt, men har en prøveperiode. Dette programmet kan absolutt være et aktuelt program for de som har rom for denne type produksjon i undervisningen. Det er det ikke på fagskolen på de fordypningene vi har på vår skole. OpenOffice Impress og Microsoft Power Point gir også muligheter til å legge til effekter og presentere resultatet. Disse er i hovedsak laget for ordinære presentasjoner som vi på fagskolen bruker i stor utstrekning i de fleste fag.

Presentasjoner

Vanligvis brukes Microsoft Powerpoint, OpenOffive Impress eller tilsvarende presentasjonsverktøy. De er alle basert på en utvidet bruk av lstandard A4-sidebaserte lysark, men da i en elektronisk variant. Programmet Prezi var et positivt og hyggelig møte. Det er et presentasjonsverktøy på en litt annen måte. Dette er gratis men krever at du er student eller lærer på en skole.

Det som er nytt her er måten grunnlagsdataene er presentert, det er nettbasert og at en har 500 MB lagringsplass til rådighet. Dette er et program jeg utforske og vil benytte mer i min undervisning. For mitt vedkommende er det også greit å vite at piltastene kan brukes for å bla frem og tilbake.

En annen måte er å benytte animerte 3D-figurer. Et program som gir den muligheten er xtranormal.

Det er en annen måte å presentere informasjon på.

Musikk

Om en skal komponere, mikse sammen ulike lyder, kan en velge blant flere programmer. Programmet Audicity ble benyttet da vi mikset sammen podcasten vår. Andre program kan være Acid Express. Det har jeg ikke kikket noe nærmere på. Om en vurderer nettbaserte kan Myna være et alternativ. Det er et program som også har en grafisk editor. Det er et program jeg selv såvidt har benyttet for å mikse sammen lyder. Det har i tillegg også et stort utvalg av musikk/lyder en fritt kan benytte.

DKL102 - Bruk av tankekart

Vi har benyttet tankekart i flere av våre arbeidskrav og spesielt i startfasen av en ny oppgave hvor en skal få plassert inn de riktige momentene og tankene, er dette et verktøy som enkelt gir en god oversiktlig over hvordan ting henger sammen.
En kan kanskje si at vi i gruppa har benyttet det som et stillas til selve skriveprosessen slik vi har valgt å bruke det. Dette kan brukes i mange andre tilfeller også, noe jeg ikke har fått praktisert ennå. Potensialet ser jeg og jeg vil innvie dette programmet til mine studenter i forbindelse med oppgaver.

Det er praktisk og enkelt for alle involverte å kunne uttrykke sine tanker og meninger om et bestemt tema. Etter hvert valgte vi å benytte Freemind da vi stadig fikk beskjed om at det var andre som redigerte dokumentet, og vi slet med å dele Mindomo. Den begrensning som ligger i programmet at bare en kan redigere og lagre dokumentet, hindrer de andre i å gjøre noe som helst. Hvem som hadde tilgangen slet vi også med å finne ut. I en møtesituasjon vil jo alle måtte komme med sine tanker omlag samtidig. Vi valgte heller å benytte Freemind hvor en fikk ansvaret med å oppdatere kartet og hvor vi delte det i et Google dokument etterpå. Alternativt kunne vi valgt bare en til å oppdatere kartet i Mindomo.

Jeg har allikevel laget et Mindomo-kart basert på det vi laget i Freemind. Det kan åpnes her: Mindomo tankekart

DKL102 - Tenkeverktøy - Brobygging - TPO

Tenkeverktøy

Innenfor programvarekategoriene tenkeverktøy finner vi flere pedagogiske hovedretninger. Koschmann-tabellen har fire nivå og viser i grove trekk hvordan utviklingen har vært i programvarer. Fra programmer som stilte spørsmål hvor en kunne velge svar. Ved riktig svar gikk en videre til neste nivå til mer sosialt tilpassede programvarer.

I den første kategorien kan vi finne for eksempel Prøve i fronter. Dette er typisk programvare som bygger på de behavoristiske tanker og da stimulus/respons psykologien. Om vi prøver å plassere det i Hutchings kube (som er vist et bilde av her), kan vi si at x-aksen vil visa at lærer/program har kontroll. Z-aksen vil vise stor grad av aktivitet/handling. Y-aksen vil vise stor grad av deltakelse.

I den andre kategorien kan vi finne tutorial eller andre selvgående instruksjonsfilmer. Typisk videosnutter som kan kjøres i en medieavspiller. Her kan det være to scenarie. Den ene er at elevene selv har laget den. Den andre er at den er laget av profesjonelle og ment som en opplysningsfilm, for eksempel. Om vi betrakter dette som en ferdig videosnutt kan vi få følgende: X-aksen vil vise at eleven har liten grad av kontroll, z-aksen vil vise liten grad av aktivitet/handling og y-aksen vil vise liten grad av deltakelse.

I den tredje kategorien finner vi typisk tankekart som Mindomo eller Freemind. Her vil x-aksen vise at eleven har stor grad av kontroll, z-aksen vil vise stor grad av aktivitet og y-aksen vil vise stor grad av deltakelse.

I den fjerde kategorien finner vi typisk web 2.0 applikasjoner. Her vil x-aksen vise stor grad av elevstyring, z-aksen vi vise stor grad av aktivitet og y-aksen vil vise stor grad av deltakelse. I dette tilfelle vil også den sosiale delen være aktiv, den fjerde-aksen?

I alle av disse kategoriene vil det finnes flere konkrete programvarer eller netttjenester og nye vil komme.

Brobygging (dataprogram)

Dette var kanskje en ny opplevelse for noen, men ikke spesielt spennende for meg. Dette gjøres på en mer seriøs måte hvor både skjærkrefter, strekk- og trykk krefter blir registrert. Da må en velge byggemateriell i henhold til det. Skal en leke seg med de fysiske lover må en nødvendigvis vite noe om dette. Det er også slik at programvaren skal være tilpasset målgruppen. Her er forøvrig en link til et sted som jeg synes er like bra om ikke bedre: http://www.lorenzgames.com/game/fwg-bridge-2

Når jeg holdt på med dette tenkte jeg at ikke alle er ingeniører. Suksesskriterier her er som ellers, en må vite nok til å komme igang. Her har vi et brukergrensenitt som må forstås uten å måtte spørre noen om hjelp. Ellers er det slik som elever flest har erfart hjemme når de sitter og spiller, prøve og feile. I dette tilfelle kan det gjøres uten rettledning da en kan teste om oppgaven er løst, eller om en må tilbake til "tegnebordet" og justere/begynne på nytt.

Når det gjelder å legge ut bilder og informere om hva broene koster osv, velger jeg å stå over.

TPO

Dette er ikke et tema på fagskolen. Men, jeg kan tenke meg at IKT kan bidra til å gjøre hverdagen litt mer spennende for de som trenger tilpasset opplæring. Det er innen mange fagfelt en kan komme bort i "forsinket utvikling". Det er noe som må avgjøres i hvert enkelt tilfelle og jeg må sette meg mer inn i dette når det blir mer aktuelt.

DKL104 - Avisproduksjon

Dette er kanskje den oppgava vi virkelig slet med å få på plass. Avisproduksjon på nett er veldig avhengig av en god HTML-editor.

Det å skrive artiklene, noe vi gjorde i Google docs, gikk greit. Utfordringene begynte da vi skulle legge det inn på Pedit. Der slet vi først med problemet journalist og redaktør tilgangene. Det er bare redaktør som kan offentligjøre innlegg, eventuelt å fjerne de derfra. Etter hver ble det klart at vi måtte alle være redaktører om vi skulle bli ferdig.

Valg av fonter og størrelse ble også et tema. Generelt kan en benytte mindre fontstørrelse på skjerm enn på papir. En velger også sans seriffer på skjerm, som for eksempel Verdana som er konstruert for å benyttes på skjerm.

Alle i gruppen leverte en nyhetsartikkel og en featureartikkel selvvalgt innenfor det tema vi hadde valgt. Vi hadde valgt en kommune som hadde finansielle muskler til å kjøpe inn datautstyr. Jeg skrev en nyhetsartikkel om at skolene i kommunen hadde fått prosjektører i samtlige klasserom. I min featureartikkel forteller jeg om dette studiet.

DKL104 - Bruk av Google Earth i undervisningen

Google Earth gir muligheter til å vandre over hele verden på en rask og informativ måte. Her finnes informasjon over de fleste kjente steder og etter hvert vil det dukke opp bilder som er relevant og som andre har delt. Google Earth er så mye mer enn geografiske steder. Her er lagt inn informasjon over veldig mye når en først er på et sted.

Et undervisningsopplegg kan være å plukke ut noen kjente steder i hvert kontingent og fly imellom. På hvert sted skal det hentes informasjon om stedet. I tillegg kan en sette inn bokmerker på de forskjellige steder en ønsker å huske.

Videre kan en bruke linjal og måle en avstand mellom to punkt. En kan til og med lage en trimløype på en gitt lengde og en kan spille inn en reise fra sted til sted. Informasjonen kan videre oppdateres i skolens Wiki.

Google Earth filmer i disse dager de største byene med panoramakamera, slik at det er mulig å følge en gate/vei som om en er tilstede. Havbunnen har også fått større oppmerksomhet, noe som gir mulighet til å studere havbunner.